Hadith-vitenskap

Hentet fra bladet Tankevekkende.

Av Tayyab Riaz

Utallige budbringere har gjennom historiens gang brakt påbud fra Gud til menneskeheten. I Islam regnes Muhammed (fred være med ham) som den aller siste, og uten tvil den mest verdsatte Profeten av dem alle. I løpet av sin livstid var han innehaver av forskjellige roller, hvorav rollen som far, sønn, handelsmann, rådgiver, strateg og leder kan nevnes. De fleste kan sies å ha vært borte i lignende roller, men det som skiller Profeten fra resten av oss er at han utførte alle sine roller i lys av veiledningen gitt i form av Koranen. Den nøyaktige etterfølgningen av Allahs ord innebar at han for evig og alltid vil være ``den perfekte muslim''. I løpet av de 23 årene Koranens åpenbaring ble fullført ble den hedenske Arabia konvertert til Islam, og til dags dato har ingen andre kommet i nærheten av å oppnå en slik samfunnsmessig omveltning på så kort tid. Michael H. Hart, forfatteren av boken ``The 100: A ranking of the most influential persons in history'', har plassert Muhammed (fvmh) på første plass med følgende begrunnelse:
 ”My choice of Muhammad to lead the list of the world's most influential persons may surprise some readers and may be questioned by others, but he was the only man in history who was supremely successful on both the religious and secular levels”.

Hva er hadith?

Når Muhammed (fvmh) omtales som ”den perfekte muslim”, sier det seg selv at alt han gjorde, på arabisk kalt sunnah, var i samsvar med Koranen. Følgelig bør dette også være målet for enhver muslim å streve mot. Problemstillingen er imidlertid; hvordan kan vi, som lever århundrer etter Profetens tid, vite hvordan han praktiserte Islam? Med utgangspunkt i dette spørsmålet ble et eget vitenskapelig felt, kalt ulum al-hadith (viten om hadith), skapt. I Koranen (eks. surah Yusuf, 12:101) er det arabiske ordet ”hadith” brukt som ”nyhet”, ”rapport” eller ”beretning”. I dagligtalen hos muslimer brukes ordet til å betegne både muntlige beretninger og nedskreven litteratur om Profetens sedvaner. Ahadith (flertall av hadith) gir blant annet svar på hvordan muslimene skal forholde seg til forskjellige livssituasjoner, og hva som, i følge Profetens tolkninger av Koranen, er påbudt, forbudt og tillatt. Hadith om Profeten er basert på :
qaul; det han sa,
fi'l; det han gjorde,
iqrar; det han (taust) godkjente i andres handlinger og
sifa; beskrivelser om hvordan han var.
All kunnskap om Muhammed (fvmh) sitt liv er verdifull, ikke bare for oss muslimer, men også for innsiktsfulle tenkere som ønsket å forstå seg bedre på Profetens væremåte. Mahatma Gandhi, som levde over tusen år etter Profetens tid, hadde følgende å si om den begavede skikkelsen:
``I wanted to know the best of one who holds today undisputed sway over the hearts of millions of mankind...I became more than convinced that it was not the sword that won a place for Islam in those days in the scheme of life. It was the rigid simplicity, the utter self-effacement of the Prophet, the scrupulous regard for his pledges, his intense devotion to his friends and followers, his intrepidity, his fearlessness, his absolute trust in God and in his own mission. These and not the sword carried everything before them and surmounted every obstacle. When I closed the 2nd volume (of the Prophet's biography), I was sorry there was not more for me to read of the great life''. (``Young India'')

Autentisitet

Imam Bukhari, en forsker på dette feltet, studerte 600 000 ahadith, hvorav han kun godkjente 7397 basert på Profetens sunnah. Forskerne gikk grundig til verks for å kunne tilby en mest mulig korrekt samling av retningsgivende litteratur, og ut av troverdighetshensyn, fant vitenskapsmennene ut at det måtte foretas følgende treinndeling:
I - Sahih: Ahadith, hvor det ikke forelå tvil om autentisiteten.
II- Hasan: Ahadith, som ikke ble regnet fullt så pålitelige som sahih, men likevel var relevante.
III-Daif: Ahadith, som var svake i den forstand at de manglet pålitelighet.
Når en hadith blir omtalt er det viktig å ha det klart for seg hvem som er beretteren og hvor mange som har hørt den. Jo flere som har hørt hadithen, desto sterkere står den med hensyn til dens autentisitet, det vil si desto mer vil den være sahih. En hadith består i tillegg av to deler, hvor den første delen, kjent som isnad, forteller hvem som er beretteren, eventuelt beretterne. Selve budskapet er lagt inn i den andre delen som kalles matn. Et enkelt eksempel på en hadith nevnes nedenfor, hvor Muawiya, en av Profetens følgesvenner, utgjør hadithens isnad, mens budskapet forkynnet av Profeten (fvmh) er matn:
(...) narrated Muawiya, ``I heard Allah's Apostle saying, ``If Allah wants to do good to a person, He makes him comprehend the religion. I am just a distributor, but the grant is from Allah. (And remember) that this nation (true Muslims) will keep on following Allah's teachings strictly and they will not be harmed by any one going on a different path till Allah's order (Day of Judgement) is established.'' (Bukhari vol. 1. 71)
Da forskningen omkring Profetens sunnah begynte å ekspandere, gjorde behovet for nøyere studier og spesialisering det samme. Dette resulterte blant annet i at kartleggingen av hadithberettere, på fagspråket kjent som Asma'ul Rijal, ble gjort om til et eget felt innenfor hadithvitenskapen. Feltet tar for seg omfattende studier av omtrent 500 000 hadithberettere gjennom historien. Arbeidet med klassifiseringen av Profetens sedvaner utgjorde feltet, Mustalih al-Hadith, mens studiet av språk benyttet i de forskjellige beretningene ble til nok en vitenskapelig gren, kjent som Gharib al-Hadith. Arbeidet med å opprette nye disipliner fortsatte, og idag er det over 100 grener av denne vitenskapen, hvorav disse tre er kun nevnt som eksempler. Forskningens enorme karakter, bekrefter hvor stor rolle ahadith spiller i den muslimske verden. Forskningens formål er å finne fram til riktig og nøyaktig kunnskap om Profetens liv, slik at muslimer kan få økt forståelse av både Koranen og Profetens sunnah. Jo mer sikker en sedvane av Profeten er, uten at den motstrider Koranen, desto større argument er det for at den skal følges som retningsgivende.

Koran vs hadith

Det sies at Koranen ikke kan forstås uten kunnskap om ahadith, og omvendt. Likevel må det legges til at ahadith er basert på Profetens sedvaner, som igjen var basert på Koranen. På grunn av den store mengden av litteratur, skrevet om Profetens sunnah, hender det at man finner motsigende beretninger fra forskjellige hold, og i slike tilfeller er det uten tvil i Koranen man skal lete etter svaret.

Koranen er den primære kilden til kunnskap, og ahadith kan under ingen omstendigheter likestilles med den. Hvis ahadith kan sies å ha likhetstrekk med norske lovers rettskildemessige betydning, kan Koranen sammenlignes med grunnlovgivningen som den øverste kilden. Begrunnelsen for ahadithenes sekundære karakter er først og fremst at hendelsene er nedskrevet av mennesker, og ikke Gud slik Koranen er. Hendelsene er heller ikke beskrevet med samme nøyaktighet som i Koranen, og noen hadith ble fortalt muntlig gjennom flere ledd (tawatur) før de ble skrevet ned, noe som innebærer at innholdet kan ha blitt forandret. Enda en viktig grunn til at ahadith skiller seg fra Koranen, er at de ikke er beskyttet av Gud slik Koranen er.

Avslutningsvis

Siden Muhammed (fvmh) var den siste Profeten med den siste og avgjørende åpenbaringen, er det ingen som kan sies å ha forstått seg bedre på Koranen enn ham. Derfor har forsøk på å beskrive hans livsløp blitt gjennomført av bortimot en halv million forfattere, og man kan bare forestille seg hvor mye litteratur et slikt antall resulterer i. Gode artikler om emnet kan nå også finnes på internett, og for å komme fram til dem kan man blant annet søke etter stikkordene ``hadith'', ``ahadith og ``science of ahadith''. Denne artikkelen var kun ment som en kort introduksjon til vitenskapen, som langt på vei hjelper oss til å forstå hvordan Muhammed (fvmh) nådde slike høyder, som beskrives av Bernard Shaw:
``He must be called the Saviour of humanity. I believe that if a man like him were to assume the dictatorship of the modern world, he would succeed in solving its problems in a way that would bring it much-needed peace and happiness''.

Litteratur liste:

1. Doi, I. Abdur Rahman: ``Shariah: The Islamic Law'', 1987 United Kingdom
2. Hart, M.H. ``The 100: A ranking of the most influential persons in history'' s. 33, 1978, New York
3. Shaw, Bernard, ``The Genuine Islam'', Vol. 1, No.8, 1936, Singapore
4. Von Denffer, Ahmed, ``Ulum'al Quran, An Introduction to the Sciences of the Quran, 1983, The Islamic Foundation, United Kingdom

For flere sitater fra andre kilder, henvises det til :

5. Who is this man: http://www.liii.com/%7Ehajeri/man.html
6. Sahih Bukhari: http://www.usc.edu/dept/MSA/fundamentals/hadithsunnah/bukhari/
7. Sahih Muslim (delvis oversettelse): http://www.usc.edu/dept/MSA/fundamentals/hadithsunnah/muslim/

Artikkelen er hentet fra http://www.islamnorge.cjb.net/