Mildhet, høflighet og overbærenhet

I hans gode manerer, høflighet, sympati og overbærenhet har Profeten gitt et evigvarende og levende eksempel på nobel oppførsel for hele menneskeheten. For å være ærlig, sto han på slik et opphøyet plan av yndig og høflig oppførsel at Gud gir ham en glødende komplement i Koranen. "And verily thou art of a high and noble disposition." Profeten fortalte en gang til følgesvennene sine, "Gud har selv disiplinert meg, og disiplinert meg på den beste måte."

Jabir rapporterer at Profeten sa, "Gud har reist meg for fullføringen av moralske dyder og skikkelig oppførsel." Når 'Aisha ble spurt om Profetens karakter, svarte hun, "Koranen var hans karakter. "Slik var hans toleranse og overbærenhet, sympati, takknemlighet og storhjertenhet som selv de med talens gave sjelden finner ord som ærer ham tilstrekkelig. Hadde beretningene om ham ikke vært overlevert med den største forsiktighet av berettere, hadde det vært vanskelig for en å akseptere dem. Men alle disse beretningene har blitt fortalt og samlet av mange med den største forsiktighet, hvor alle erkjenner Gudsfrykten og intelligensen til de som de hørte de fra. Det er, følgelig, lite tvil om at de fleste upartiske studenter av disse beretningene konkluderer med at aldri har det funnet et historisk dokument som var mer basert på fakta eller bedre autentisert ved ytre og innvendig bevis som Profetens tradisjon, klimakset av vitenskapelig historie.

Et par beretninger som blir gitt her illustrerer Profetens ømhet og nåde mot folket. 'Abdullah b. Ubayy var hyklernes leder hvis hevngjerrige holdning alltid skapte vanskeligheter for Profeten. Men da han døde og ble plassert i hans grav, ankom Guds Profet og beordret at han ble tatt ut. Han plasserte ham da på hans knær, blåste noe over ham, og kledde ham med hans skjorte. Anas rapporterer: "Engang da jeg gikk sammen Profeten som hadde på seg en Najrani kappe med en grov frynse, møtte en arabisk nomade ham og ga hans kappe et voldsomt trekk. Jeg så at mannens trekk ga et merke til venstre på Profetens hals. Nomaden sa, 'beordr at jeg blir gitt noe av Guds eiendom som De har, Muhammad (fred være med ham)." Profeten vendte seg mot ham og lo, og beordret at han skulle bli gitt noe."

Zayd b. S' kom til Profeten og krevde tilbake betaling av gjeld fra Profeten. Da dro han voldsomt Profetens kappe fra hans skulder, og sa uforskammet, "Du sønn av Abdul Muttalib somler." Umar irettesatte ham men Profeten fortsatte å smile og sa til 'Umar, "denne mannen er berettiget til en bedre behandling fra deg. Du burde anbefale meg å tilbake betale lånet og bedt ham spørre høfligere." Da vendte Profeten seg til Zayd, "Det er enda tre dager igjen til den avtalte tiden for tilbakebetalingen." Samtidig ba han 'Umar betale tilbake lånet og gi Zayd tjue s'as mere for å kompensere Zayd for Umars truende holdning. Den nådige og vennlige oppførselen til Profeten forårsaket at Zayd omfavnet Islam. Anas forteller at en gang dukket det opp 80 bevæpnede menn fra Mekka plutselig på Wadi Tan’yeem med hensikt å angripe Profeten. Alle ble tatt til fange, men Profeten sparte deres liv.

Ifølge en beretning hvor Jabir dro sammen med Profeten på ekspedisjon, sier han, "Ved middags tiden kom tiden for å hvile seg. Dalen var full av tornete busker. Profeten dro for å hvile under et akasie tre som han hengte sitt sverd på. Vi spredde også oss under forskjellige trær for å hvile. Plutselig ropte Profeten på oss og vi så at en nomade satt ved hans side. Da vi dro til ham sa han, 'jeg sov når denne mannen kom og trakk mitt sverd mot meg. Da jeg våknet så jeg ham stå over mitt hode med sverdet, og han spurte meg: 'hvem skal beskytte deg fra meg nå?' Jeg svarte, 'Allah', og han la vekk sverdet. Da satte han seg og nå er han foran dere." Det fortelles at Profeten ikke hevnet seg.

Hver av Profetens følgesvenner var overbærende men Guds Profets tålmodighet var størst. Han var deres vennlige lærer og mentor og håndbok som alle mottok inspirasjon fra. En begivenhet fortalt av Abu Huraira illustrerer bredden og storheten ved Profetens hjerte. En gang urinerte en beduin i den hellige Moske. Følgesvennene hoppet på ham og grep ham, men Profeten kommanderte, "La ham være. Hell en bøtte eller to med vann over der han urinerte, for dere har blitt sendt for å lage ting lett og ikke lage ting vanskelig." Enda en følgesvenn, Mu' awiyah b. al Hakam rapporter, " jeg nyste mens jeg ba sammen med Profeten og sa: 'Guds nåde være med deg!' Folk omkring stirret ned på meg, derfor sa jeg, ' Hvorfor ser dere på meg slik?' De begynte slå deres hender på deres lår. Nå forsto jeg at de ville at jeg skulle være stille. Da bønnen ble avsluttet av Profeten - som jeg gjerne gir min far og mor i løsepenger for, da det ikke er noen lærer bedre enn ham. Han verken irettesatte eller avslørte meg—han sa til meg, 'Snakk passer ikke i bønnen, for den består bare av Guds glorifikasjon, erklæring av Hans storhet og resitasjon av Koranen.'

Anas gir også mange eksempler av Profetens, sympati og overbærenhet. Han sier at Guds Profet var også sjenerøs og snill. Hvis noen i nød ba ham om noe, ga han det til ham eller i det minst ga et løfte for det samme. En gang da Profeten hadde tatt hans plass for å lede bønnen, kom en ørken araber og trådde frem og holdt hans kappe, "jeg er i nød men jeg frykter for at jeg glemmer det." Profeten dro med ham og ba etter at han hadde hjulpet ham.

Mens vi snakker om det ettergivende natur til Profeten, Anas siterer eksempler under tiden når han var en ung gutt. Han sier, "jeg tjente Profeten i ti år men han beskyldte meg aldri for å gjøre eller ikke gjøre noe." Suad' b. 'Umar ropte på Profeten da hans egen kappe bar merker av en lukt som var blandet med safran. Profeten utbrøt, "Safran! Safran! legg av! legg av! og slo meg med en stokk på min mage som forårsaket meg litt smerte. Su'ad sa, "nå har jeg rett til å ta igjen. " Profeten viste straks sin mage og sa, "ta din hevn."

Artikkelen er hentet og oversatt fra http://www.prophetmuhammed.org.