Oppførsel mot barn
Muhammad var alltid meget snill mot barn. Amr ibn Said siterte Anas som sa, "Jeg har aldri sett noen som var snillere mot barn enn Guds profet. Profetens sønn, Ibrahim, ble ammet i nærheten av Medina. Vi pleide å dra sammen med ham, og gå inn i huset som var fullt av røyk, barnets fosterfar vær en smed. Han pleide å ta ham, kysse ham og dra tilbake.
Hans praksis var at når han kom tilbake fra en reise, å la barn som han møtte på veien ri foran og bak ham og han hilste dem alltid først. En dag kom Khalid bin Said til ham med sin lille datter, Hasna, som hadde på seg en rød kjole. Muhammad sa, "Sana." Hun hadde blitt født i Abyssinia og i deres språk, het Hasna San i, og han kalt henne Sana i den sammenheng. Han hadde profetskapets segl på sin rygg og den så ut som en klump. Hun begynte leke med det og Khalid ba henne slutte, men Muhammad stanset ham og lot henne leke.
Anas sa, "Jeg ba aldri bak en imam som var kortere eller mer perfekt i hans bønn enn Guds profet. Hvis han hørte en baby gråte, forkortet han bønnen av frykt for at moren ville bli foruroliget. Abu Qatada berettet, "Når jeg begynner bønnen, tilsikter jeg å gjøre den lang, men hører jeg en baby som gråter, forkorter jeg bønnen, slik at moren ikke blir foruroliget."
Han pleide å kysse barn og elsket dem veldig mye. En gang når han kysset et barn kom en beduin og sa, "Du elsker barn veldig mye. Jeg har ti barn og har aldri kysset noen av dem." Muhammad svarte, "Hva kan jeg gjøre når Gud tar kjærligheten fra deg?" Jabir bin Samra, en av hans følgesvenner, berettet en begivenhet fra hans barndom. "En gang ba jeg sammen med profeten. Etter bønnen drog jeg hjem sammen med ham. Vi ble fulgt av flere gutter, og han kysset dem alle og meg også. "Når han kom inn i Medina, etter flukten fra Mekka, sto noen unge piker fra Ansar og sang for ham. Da han passerte dem, sa han, "O piker! Dere elsker meg." Alle sa, "Ja, O Guds profet." Da sa han, "Jeg elsker dere også” Yusuf bin Abdullah sa at når han ble født tok hans foreldre ham til Guds profet for hans velsignelse; Han foreslo navnet, Yusuf, og la meg i hans skjøt. Han klappet ham på hodet og ba for velsigne ham.’
For å summere opp, Muhammad var meget snill og kjærlig mot barn. Han elsket dem og behandlet dem alltid med enorm vennlighet.
Artikkelen er hentet og oversatt fra http://www.prophetmuhammed.org.
