Allahs eksistens
Forestill deg et hus med rom som er godt utstyrt med luksuriøse møbler, stående på et høyt fjell omringet av tykk skog; anta at en mann kom over dette huset, men kunne ikke finne noen som helst i nærheten. Anta at han trodde at steinene fra fjellet hadde blitt spredt rundt, og automatisk hadde samlet seg sammen til å ta formen til dette praktfulle palasset med dets soverom, kammere, korridorer og beslag, og at trærne i skogen hadde splittet av seg selv til bord, og formet seg selv til dører og senger, seteplasser og bord, hver enkelt tok sin plass i palasset; at fibrene fra plantene og ullet og håret til dyrene av seg selv hadde forandret seg til broderte stoff, og så ble kuttet til tepper, puter og sofaputer, og spredt rundt i rommene og plassert på sofaer og stoler, at lamper og lysekroner av seg selv hadde falt inn i dette palasset fra alle retninger og festet seg selv til takene, enkeltvis og gruppevis; ville du da ikke konkludere at dette måtte være en drøm eller en sagn, eller tankegangen til noen som er forstyrret i sinnet sitt?
Hva tenker du da om et palass hvis tak er himmelen, hvis gulv er jorden, hvis søyler er fjellene, hvis utsmykning er plantene, og hvis lamper er stjernene, månen og sola? For å bruke intellektet riktig, kan dette "palasset" være av mindre betydning enn det ovennenvte huset? Er det ikke mer sannsynlig å rette oppmerksomheten og sinnet mot en Formende Skaper, Levende og Selv-Eksisterende, Som skapte og formet, og Som bestemte og veiledet?
Og tror du at dersom en mann brakte millioner av trykte bokstaver og begynte å bevege dem rundt dag etter dag, uke etter uke, år etter år, at han ville oppnå ved tilfeldighet, en sammensetning, som er en bok med litteratur, filosofi eller matematikk?
Som orientalisten David Santillana sa, selv etter å ha beveget dem rundt i generasjoner, etter all hans slit ville han fortsatt være igjen med individuelle bokstaver. Hvis dette stemmer, som Santillana fortsetter, hvordan kan vi forestille oss at dette universet, med perfeksjonen og harmonien mellom dets individuelle deler og deres forbløffende forenlighet med hverandre, kunne noen gang ha skjedd via tilfeldig bevegelse i et grenseløst tomrom, som materialistene forestiller seg? Det er ingen tvil om at rasjonelle folk vil være enige med Aristoteles at «enhver orden taler om intelligensen bak det.»
Den ovennevnte måten for demonstrasjon [det er, det kosmologiske beviset] er metoden som Kant, den største filosofen i Tyskland2, erklærte til å være det klareste og sterkeste beviset for Guds eksistens.
Shaykh al-Azhar 'Abdul HalÏm Mahmüd
Oversatt av Muhammad William Charles
Utgitt av www.marifah.net 1428H
1. Abd al-Halïm Mahmïd, The Creed of Isläm, av (Lahore: Suhail Academy, 1981, opptrykk), s.33-34
2. Sabri Efendï, stormuftien i det Osmanske riket før dets kollaps, i sitt mesterverk i teologi, al-fasl, anså sannelig Kant til å være den største europeiske filosofen etter renessansen.
