Å være Allahs slave

Hentet fra bladet "Salam" vår 2008

Hva er egentlig meningen med dette livet som vi har fått i form av en test? Hvorfor denne testen? For å finne svar på spørsmålet, så må en først spørre seg selv; hva er islam, og hva innebærer det å være muslim? Svarene på dette er basiskunnskap som danner et solid grunnlag for ens tro (iman). For å danne dette grunnlaget så er en nødt til å forstå og innse sin stilling som Allahs slave, som på arabisk kalles tahqiq al-'ubodiyyah. Det kreves innsyn i islams kilder; Koranen og hadith, og det kreves at en jobber med seg selv slik at man best mulig kan innrette seg etter disse kildene.

Vår rolle i livet

Allah (swt) gir oss det fundamentale svaret på spørsmålet vårt: ”Og Jeg har ikke skapt jinn og menneskene for annet enn at de skal tilbe Meg” [51:56]. Vi har fått dette livet for å være i Allahs tjeneste.

Allah ber oss underkaste oss Hans vilje, og det er nettopp det islam betyr; underkastelse. Reglene for vår underkastelse er i Koranen og hadith. Vi kan ikke plukke ut deler og velge selv hva vi vil følge. Ofte er det slik at våres egne brødre og søstere bruker det svake argumentet om at ”vi lever i 2008, reglene som kom for over 1400 år siden kan ikke gjelde for oss og vårt samfunn”. Hvordan kan dette ha seg? Årstall og sted har ingen betydning; Koranen er elastisk og universell. Koranen ble ikke sendt for å gjelde et bestemt sted eller en bestemt tid, den ble sendt for å gjelde frem til dommedagen. Selv om man er i et annerledes samfunn, må en stole på Allah (swt) og de gitte reglene, for Han vet best. Det er viktig å se her at det ikke er meninga at islam skal tilpasse seg oss, det er vi som skal tilpasse oss islam. Allahs makt vil aldri bli svekket pga. oss, Han er ikke avhengig av oss for å få til noe. Vi trenger derimot Ham og er avhengig av Hans nåde.

Implikasjonene av slaveri

Når en hører ordet slave, knytter en det raskt opp til det negative. Ordet slave forklares i ordbøker som; å slite, å streve og arbeide hardt. Er det dette Allah ønsker av oss? At vi konstant er slitne, at vi konstant strever? Tvert imot, Allah krever ikke av oss annet enn hva vi selv kan makte, og Han kjenner våre intensjoner. ”Allah forlanger ikke mer av noen enn det han makter. Han godskrives det han har fortjent, og belastes det han har fortjent.” [2:286]. Man bør sette opp en plan for hvordan man skal oppnå Allahs tilfredshet. Å være Hans slave er et privilegium, noe vi bør være stolte av. Å tjene sin Skaper er ikke som å tjene noen andre. Allah har gitt høy status til sine slaver: ”Ære være Ham, som førte sin tjener nattestid.’’ [17:1] Dette referer til reisen fra Makkah til Jerusalem før himmelfartsreisen (mi’raj) til Profeten (fvmh), og det kommer frem her at Allahs sendebud fikk en høyere status.

Når det likevel gjelder reglene i Koranen om obligatorisk tilbedelse (ibadah), livsstil, klesstil, matvaner osv. så er det ikke meningen at en skal komme seg unna dem ved å si at en er for svak. Disse reglene er satt for oss nettopp fordi Allah (swt) vet at vi kan overholde dem. Vilje er det som kreves av oss, for der det er vilje, er det vei.

Frihet

Noen vil mene at dette er ren frihetsberøvelse. Profeten (fvmh) sa: "Denne verden er som et fengsel for de troende og som paradis for de som ikke tror." [Sahih Muslim nr. 7058] For å gjøre seg fortjent til plass i paradiset, er en nødt til å betale for det. Paradiset er ikke gratis for noen. Islam gir oss regler for alt mellom a til å, og mange ser ut til å oppfatte dette som en altfor ”normert” tilværelse, dvs. at en syns det er unødvendig med så mange regler for å behage Allah. Når det er Allah selv som har satt disse reglene, hvordan kan vi da fornekte dem, og si at noen av dem er viktigere enn andre? Hvis vi skal overse Allahs veiledning til menneskene, hva var da poenget med at Han sendte oss profeter? Vi har fått et valg, og vi har fått to liv. Valget er å leve slik som vi selv ønsker i én av disse to livene. Vi bestemmer selv i hvilken av dem. Den ene kan ende når som helst, når en minst forventer det, mens den andre er evig. Lever vi dette livet slik Allah (swt) vil, så kan vi leve i det evige liv slik vi selv ønsker. Om vi velger å leve dette livet slik vi selv vil, må vi leve slik Allah (swt) velger for oss i det evige livet.

Hvordan kan vi tjene Allah og sikre oss Hans behag?

Tro på Allah og på dommens dag, på englene, skriften og profetene, og gi bort av det man har, om det enn er kjært, til slektninger, faderløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, å forrette bønnen, å utrede det rituelle bidrag, å overholde inngåtte avtaler, å være tålmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de sanne gudfryktige. [2:177]

Det er ikke meningen at en skal leve i konstant frykt, eller tro at Allah vil tilgi oss alt. Vi må lære oss å finne en balanse mellom håpet om Allahs tilgivelse og belønning og frykten for Hans straff.

Hvem skal man imponere?

En er nødt til å tenke på konsekvensene av ethvert valg en tar, og tenke på å behage Allah (swt) i hvert av dem. Mange av oss er opptatt med f.eks. å imponere arbeidsgivere for å kanskje få lønnsforhøyelse eller at sjefen skal like en litt ekstra godt. Hvorfor har vi ikke denne lengselen om at Allah skal la oss være blant de menneskene Han liker best? I vår tid har det blitt vanlig å haste seg gjennom dagen, og ikke engang snu oss for å se om vi kanskje har gjort noe som må rettes opp i.

Abdullah ibn Mas'ud (radi Allahu anhu) sa: «En troende anser sine synder som om de er et fjell han frykter skal falle på ham. En ond person anser derimot sine synder som fluer som flyr over nesa hans som han bare driver bort slik.» [Sahih al-Bukhari 8/320]

Følgesvennenes tester

Alt de troende sier når de kalles til Allah og Hans sendebud, at han må felle dom mellom dem, er: «Vi hører og vi adlyder.» Disse vil det gå godt. Den som adlyder Allah og Hans sendebud og frykter Allah i ærefrykt, disse vil det gå godt. Folk sverger sine dyreste eder ved Allah, at om du gir dem ordre, så vil de visselig rykke ut. Si: «Sverg ikke! Vanlig lydighet er nok. Allah er vel underrettet om det dere gjør.» [24:51-53]

Disse versene viser hvordan sahaba (ra) reagerte på de tingene Allah påbød dem. De sa: «vi hører og vi adlyder» (sami'na wa ata'na). De stoppet ikke en gang ved det som krevdes av dem, de gikk enda lenger og sverget på at de skulle adlyde Allahs ordre.

Men sannelig, ved Herren, de er ikke troende før de lar deg dømme i sine stridigheter, og ikke finner det vanskelig å akseptere din avgjørelse, og overgir seg fullt ut! Hadde Vi pålagt dem: «Drep hverandre,» eller: «Forlat deres hjem,» så ville de rimeligvis ikke gjort dette, unntatt noen få. Men om de nå ville gjøre det de faktisk blir formant til, ville det vært godt for dem, og mer styrkende. Da ville Vi gi dem stor belønning,og lede dem på rett vei. [4:65-68]

Det er nettopp dette som er å innse sin stilling som Allahs slave og akseptere den. Man setter sin lit hos Ham. Selv om det tilsynelatende fører til at vår glede i dunya tapes, eller at vi til og med mister våre liv, aksepterer man Hans ordre. Det er som Allah selv sier her i det følgende verset: dersom folk hadde adlydet Hans regler, hadde det vært det beste for dem.

Det er foreskrevet dere å kjempe, selv om dere føler motvilje. Det kan være at dere føler motvilje mot noe som tjener dere til beste. Det kan være at dere liker noe som er til skade for dere. Allah vet, men dere vet det ikke. [2:216]

Dette er et konkret eksempel på at Allah krever at vi motarbeider våre ønsker til å passe med det Allah beordrer. Essensen i å være Allahs slave er å innse at livet med sine positive og negative perioder er en test, og deretter innrette seg selv til å overkomme testen. Å være Allahs slave innebærer ikke kun å be fem ganger daglig og gjøre annen form for tilbedelse. Det innebærer faktisk å underkaste seg Allahs vilje i enhver situasjon slik Han har bedt oss om, og dette kan vi gjøre ved å følge den siste profetens (fvmh) eksempel. Dette gjelder like mye økonomi som oppførsel og andre viktige deler av shariah. Å være Allahs slave i dette livet er en frihet i seg selv.