Intensjon - Niyyah

Si: «Jeg er pålagt å tilbe Allah, i religiøs oppriktighet overfor Ham. [39:11]

Allah gjør det klart at våre handlinger kun skal være for Ham. Det går heller ikke an å skjule sin intensjon for Allah.

Enten dere avslører noe eller skjuler det, så vet Allah sannelig om alle ting. [33:54]

Herren deres vet godt hva som er i deres hjerter: om dere er rettskafne, sannelig Han er tilgivende mot de som stadig snur seg til Ham. [17:25]

Utifra ayat over ser vi at det er intensjonen som avgjør belønningen for handlingen. 
Det er et fiqh-prinsipp hentet fra hadithen som lyder "innama al-a'malu bi al-niyyat" og betyr "handlinger dømmes utifra intensjonen":

Fortalt av 'Umar ibn al-Khattab (ra): Jeg hørte Allahs sendebud (saws) si: "Handlinger avhenger sannelig av intensjonene, og hver person vil få belønning utifra sin intensjon." [Sahih al-Bukhari 1/1]

Denne hadithen utgjør et prinsipp som er så viktig at denne hadithen er den første som er sitert i mange hadith-samlinger. Dessuten sa flere tidlige store lærde, f.eks. imam Abu Dawud at man egentlig kunne klare seg rimelig bra med veldig få ahadith, og denne var en av dem.

Fortalt av Ibn 'Abbas (ra): Profeten (saws) sa: "Allah beordret at de gode og de onde handlingene blir nedskrevet, og så viste Han hvordan. Hvis noen har intensjon om å gjøre en god gjerning uten å gjøre det, så vil Allah skrive en fullverdig god gjerning for ham; og hvis en har intensjon om å gjøre en god gjerning og gjør det, så vil Allah skrive for ham mellom ti og syv hundre ganger så mange ganger belønning: og hvis noen har intensjon om å gjøre en ond gjerning uten å gjøre det, så vil Allah skrive en fullverdig god gjerning for ham, og hvis noen hadde intensjon om å gjøre det [en ond gjerning] faktisk gjorde det, så vil Allah skrive en dårlig gjerning." [Sahih al-Bukhari 8/498]

Enkelte tror at niyyah er en ramse man må si høyt for seg selv før man skal be, men dette er kun noe valgfritt. Det som er obligatorisk, er å ha en intensjon i hjertet. Dette er uavhengig av om man sier det med tunga eller ikke. Hvis det er på tide med dhuhr, og man går rundt og tror at det er tid for 'asr, vil ikke bønnen være gyldig, selv om man sier "dhuhr" før bønnen. Og hvis man skulle si feil, men ha rett intensjon i hjertet, vil bønnen være gyldig. Det er ikke noe galt i å gjenta sin intensjon med tunga, men det er ikke obligatorisk.

Lærde sier "bi’l niyyat tanqalibul `adat `ibadat" som betyr "gjennom intensjon blir vaner til tilbedelse". Og 'Abdullah ibn Mubarak (ra) [en anerkjent tidlig lærd] sa:

"Hvor ofte er det ikke at en liten handling blir stor pga intensjonen. Og hvor ofte er det ikke at en stor handling blir liten pga intensjonen." [Dhahabi, Siyar A`lam al-Nubala’, 8: 400]

Derfor burde vi ha rett intensjon for hver eneste lille handling. Skal vi uansett gjøre noe positivt, kan vi like gjerne ha en intensjon om å gjøre det for Allahs skyld.

To tilsynelatende like handlinger kan ha helt ulike følger på Dommedag. Når vi ber fajr, ber vi to rakat to ganger som ser helt like ut. Den eneste forskjellen mellom dem kan være intensjonen.

Det er samtidig viktig å få med seg at gode intensjoner ikke gjør en forbudt handling tillatt. Målet forhelliger ikke middelet. Intensjonen påvirker straffen eller belønningen, men den endrer ikke shariah.

Hadithen "handlinger avhenger av intensjonene" gjelder ikke synder. Hadithen betyr at gode gjerninger i følge med gode intensjoner er akseptable. Det betyr ikke at synder i følge med gode intensjoner blir gjort om til belønnede gjerninger. [Malfuzat av Ashraf Ali Thanwi, pkt 148]

Fordi folk ikke har forstått dette, tror mange at de kan henge rundt med venner av det motsatte kjønn, gi dem klemmer og alt mulig rart, begrunnet med argumentet om at "ja men vi har jo begge rett intensjon og ser på hverandre som brødre og søstre". Det dette prinsippielt innebærer, er antydning av konsekvensetikk, der handlinger som ikke er korrekte ifølge Islam fremstår som korrekte på bakgrunn av intensjonen. Dersom dette hadde vært tilfellet, kunne jeg ha ranet en bank og delt ut penga til fattige barn i Asia og ansett dette som halal. Men det er det altså ikke. Vi har ingen slik makaber konsekvensetikk i Islam, der det ville vært greit å drepe én person for å redde livene til to andre. Vi er mye nærmere en form for pliktetikk i Islam. Det er Allah som avgjør hva som er rett og galt, slik vi ser i artikkelen om hikmah og 'illah.

Hyklerne forsøker sannelig å narre Allah, men det er Allah som narrer dem. Når de stiller til bønn, gjør de det på en slapp måte for å demonstrere for folk. Allah har de lite i tankene. [4:142]

Abu Huraira (ra) sa: Jeg hørte Allahs sendebud (saws) si: "Den første personen dømt på Dommedag vil være en mann som døde som martyr. Han vil bli brakt frem, Allah vil få ham til å nevne sine velsignelser og han vil bekjenne dem. Allah vil spørre 'hva gjorde du med dem?', og han vil svare 'jeg kjempet til døden for Deg'. Allah vil svare 'du lyver, du kjempet for å bli kalt en helt, og det har allerede blitt sagt'. Så vil han bli dømt og dratt fra ansiktet for å bli kastet i Ilden.

Så vil en mann bli brakt frem som tilegnet seg kunnskap og lærte det bort og resiterte Koranen. Allah vil minne ham om Sine velsignelser og han vil bekjenne dem. Så vil Allah spørre 'hva har du gjort med dem?'. Mannen vil svare 'jeg tilegnet meg kunnskap, lærte den bort og resiterte Koranen for Deg.' Allah vil svare 'du lyver, du kjempet for å bli kalt lærd og leste Koranen for å bli kalt en som resiterer, og det har allerede blitt sagt. Så vil han bli dømt og dratt fra ansiktet for å bli kastet i Ilden.

Så vil en mann bli brakt frem som Allah hadde gjort veldig rik og gitt alle former for rikdom. Han vil bli brakt frem, Allah vil minne ham om Sine velsignelser og han vil bekjenne dem. Så vil Allah spørre 'hva har du gjort med dem?'. Mannen vil svare 'jeg brukte penger på den måten Du ønsket.' Allah vil svare 'du lyver, du kjempet for å bli kalt lærd og leste Koranen for å bli kalt gavmild, og det har allerede blitt sagt.' Så vil han bli dømt og dratt fra ansiktet for å bli kastet i Ilden." [Sahih Muslim 4688]

Det disse mennene gjorde kalles riya, ofte kalt skjult shirk.

Abu Said (Ra) rapporterte: Allahs sendebud (saws) sa: "Skal jeg ikke informere dere om noe som jeg for dere til og med mer enn farene til Dajjal? Det er skjult shirk (riya); at en person står for å be, og han gjør bønnen sin vakker fordi han ser at folk observerer ham." [Sunan Ibn Majah & Musnad Ahmad]

Basert på en leksjon av Mufti Muhammad ibn Adam al-Kawthari fra daruliftaa.com.