Å påby det rette og forby det gale
Det er for det første viktig å forstå hvor viktig påbudet fra Allah er, om å forsøke å påvirke samfunnet i en positiv retning ved å påby det rette og forby det gale [arabisk: 'amr bil ma'ruf wa nahy 'anil munkar].
La det være en gruppe blant dere som kaller til det gode, påbyr det rette og forbyr det gale. Disse vil det gå godt. [3:104]
Abu Sa'id al-Khudri (ra) sa: "Jeg hørte Allahs sendebud (måtte Allah velsigne ham og gi ham fred) si: 'Den av dere som ser noe galt bør endre med sin hånd, hvis han ikke kan det, så med sin tunge, hvis han ikke kan det, så med sitt hjerte, og det er den laveste graden av tro.'" [Sahih Muslim 79]
De troende, menn og kvinner, er hverandres beskyttere. De påbyr det rette og forbyr det gale. [9:71]
De av Israels barn som var vantro, ble forbannet ved Davids og Jesu, Marias sønns tunger. Dette på grunn av deres ulydighet og deres overtredelser. De forbød ikke hverandre fra det forkastelige de gjorde. Ille var det de bedrev! [5:78-79]
Hudhayfah bin Al-Yaman (ra) sa at profeten (saws) sa: "Ved Ham, i hvis Hånd min sjel er. Dere vil påby det rette og forby det gale, ellers vil Allah sende en straff over dere fra Seg. Så vil dere gjøre dua til Ham, men Han vil ikke akseptere deres dua." [Hasan hadith fra Musnad Ahmad & Sunan Tirmidhi]
Det er et stort problem at folk tror at man må være perfekt før man kan rette på andres handlinger. Men det er ikke noen forutsetning at man selv skal være perfekt før man kan kritisere andres handlinger. Samtidig betyr ikke dette at man skal glemme seg selv heller, som vi ser gjennom følgende hadith:
Abu Zayd Usama ibn Zayd ibn Haritha (ra) sa at han hørte Allahs sendebud (måtte Allah velsigne ham og gi ham fred) si: "En mann vil bli brakt frem på Oppstandelsens Dag og kastet i Ilden og hans innvoller fra magen vil komme ut, og han vil bli dratt fra dem slik eselet går rundt møllen. Ildens folk vil samles rundt ham og si 'Du som er den-og-den! Hva har skjedd med deg? Pleide ikke du å påby det rette og forby det onde?' Han vil si 'Ja. Jeg pleide å påby det rette og forby det onde og så gjøre det (selv).'" [Sahih al-Bukhari 4/489]
Det er derfor slik som ibn Kathir skriver:
Å påby det rette og å utføre det rette er begge nødvendige. Man blir ikke fritatt for den ene av dem ved å utføre den andre, ifølge det mest korrekte synet blant de tidligere (salaf) eller de senere (khalaf) lærde. [Tafsir ibn Kathir ang. ayah 2:44, egen oversettelse]
Dette er med andre ord to uavhengige plikter enhver av oss har. Istedenfor å tenke at man ikke bør påby det rette siden man ikke utfører det selv, bør vi gjøre dua om at det første vil føre til det andre.
Det er nok de færreste av oss som ikke har blitt møtt med et skeptisk blikk i selskap med spørsmålet "er du kanskje så perfekt at du kan kritisere meg?" etter et forsøk på å utføre vår plikt. Dette er fordi de ikke innser tre ting. For det første er ikke poenget med denne plikten kritikk av personen. Det er heller kritikk av handlingene. For det andre er det et forsøk på å hjelpe personen mer enn noe annet. Det siste de tydeligvis ikke har forstått er at selv om vi selv er langt ifra perfekte, gjør det ikke deres synder noe mer tillatt. Det er to uavhengige ting.
Samtidig må vi ikke glemme å gjøre dette med bruk av visdom [hikmah]. Husk at det gode bør påbys på en god måte og det onde bør ikke forbys på en onde måte.
Kall til Herrens vei med visdom og vakker formaning. Diskuter med dem på beste måte. Herren vet best hvem som vandrer bort fra Hans vei, og hvem som er på rett vei. [16:125]
Allah beordret Moses:
Snakk mildt til ham [20:44]
Dette ble sagt angående Farao, så vi bør tenke godt over hvordan vi bør opplyse andre muslimer.
Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere påbyr det rette, og forbyr det gale, og tror på Allah. [3:110]
Det er nødvendig [wajib] å påby det rette og forby det onde vanligvis. Dersom man regner med at det ikke vil bli tatt hensyn til eller hjelpe er det ikke lenger wajib, men likevel anbefalt [mustahab]. Regner man med at synderen vil forverre sin synding i trass dersom man kritiserer det, bør man vurdere om det er like greit å la det være.
En av våre oppgaver som muslimer i Vesten er å gi et klart og uforurenset bilde av hva Islam er. Om folk vil bli muslimer eller ikke er ikke vi ansvarlige for, siden det er et valg de tar. Vi må bare gjøre vår jobb. Dette innebærer at vi ikke har planer om å "gjøre hele verden til muslimer" slik som enkelte beskylder oss for. Planene våre bør være å bare fremme et korrekt bilde av Islam. Det er fritt opp til dem om de vil velge Islam eller ikke, de skal ikke tvinges.
Det er ingen tvang i religionen. Rett vei er tydelig skilt fra villfarelse. Den som avviser avguder og tror på Allah, han har grepet det mest pålitelige håndtak, som aldri svikter. Allah er den Hørende, den Vitende. [2:256]
Kilder:
http://qa.sunnipath.com/issue_view.asp?HD=1&ID=161&CATE=14
http://qa.sunnipath.com/issue_view.asp?HD=1&ID=3263&CATE=14
http://tafsir.com/default.asp?sid=3&tid=8957
http://tafsir.com/default.asp?sid=16&tid=28368
http://tafsir.com/default.asp?sid=2&tid=1816
http://tafsir.com/default.asp?sid=5&tid=14424
http://www.sunnipath.com/Resources/PrintMedia/ Hadith/H0004P0024.aspx
http://altafsir.com/Tafasir.asp?tMadhNo=0&tTafsirNo=7&tSoraNo=2&tAyahNo=44& tDisplay=yes&UserProfile=0
