Et matematisk bevis for Allahs eksistens, og at Han ikke likner Sin skapelse
Beviset for Guds eksistens er av matematisk art snarere enn eksperimentell. Dette er fordi Allah er ikke noe man kan observere. Derimot kan Hans eksistens og egenskaper bevises gjennom eksistensen og egenskapene til skapte ting. Påstanden til ateister/materialister om at Allah ikke eksisterer fordi Han selv ikke er direkte/vitenskapelig observerbar, er uholdbart og absurd. Dette fordi noe vitenskapelig observerbart ikke kan være Skaperen, fordi Han ikke er lik skapelsen Sin. Det er som om de sier: "Hvis Allah eksisterer, så er Han noe fysisk".
Et logisk bevis for Allahs eksistens er som følger:
Premiss A: Vi eksisterer her i dag.
Premiss B: Før vi eksisterte var det en serie av hendelser, en etter den andre som førte til vår eksistens idag. (Denne forekomsten av serien av hendelser er det vi kaller tid, som måles i minutter, dager, uker og år.)
Hvis man aksepterer premiss A, så må man også akseptere at serien av hendelser i premiss B må ha en begynnelse. Det må være slik, fordi om noen påstår at et evig antall hendelser måtte skjedd før vedkommendes eksistens, så sier vedkommende at evigheten kom til en ende, som er en selvmotsigelse i begrepene. Det er som å si at "denne bilen vil kun nå sin destinasjon etter at dens hjul har gått rundt uendelig antall ganger", og deretter påstå at bilen faktisk nådde sin destinasjon. Det er imidlertid åpenbart at bilen aldri kunne ha kommet frem til sin destinasjon dersom et uendelig antall hjulspinn var betingelsen for dens ankomst.
De som påstår at verden ikke har noen begynnelse sier i realiteten at det er en forutsetning for morgendagens komme at et uendelig antall hendelser må først forekomme. Dette er umulig, fordi uendelighet kan ikke ende. Vi kan derfor konstatere med klarhet at antall hendelser som skjer forut for vår eksistens må ha en grense.
Siden det nødvendigvis er slik at denne serien av hendelser har en begynnelse, da må det i tillegg også være slik at før denne begynnelsen var det ingen serie av hendelser (definert som alt med en begynnelse). Dersom noen påsto noe annet, så ville de ha endt med den samme selvmotsigelsen (å hevde at uendeligheten kom til en ende). Påstanden om at verden ble skapt av tilfeldige hendelser er også tilsvarende irrasjonell.
Det må snarere være en Skaper som ga serien av hendelser eksistens siden den var ikke-eksisterende før den begynte. Når det dessuten er umulig for noen som helst hendelse å finne sted før eksistensen av denne serien (av hendelser), da må det også være slik at Skaperen ikke er kan kjennetegnes ved hendelser, dvs. med noen egenskap eller handling som har en begynnelse. Dette betyr igjen at Skaperen ikke likner på Sin skapelse, siden alle skapte egenskaper må ha en begynnelse. Å ha en begynnelse og å være en del av skapelsen er i realiteten det samme. Dette er fordi å skape er å få noe til å eksistere, og alt med en begynnelse må noen ha fått til å eksistere.
Utifra det overnevnte vet vi med matematisk presisjon og logisk nødvendighet at Skaperen eksisterer og ikke likner på Sin skapelse. Fra det faktum at verden har en begynnelse, har vi bevist at den må ha en Skaper. Navnet på denne skaperen er Allah på arabisk. Dersom noen spør: ”Hvem skapte Allah?” svarer vi at Allah ikke har en skaper og trenger det heller ikke siden Han ikke har en begynnelse.
Dersom noen spør videre: ”Hvordan kan du akseptere at Allah ikke har en begynnelse, men ikke akspetere at verden ikke har en begynnelse?” er svaret at vi har vist at verden har en begynnelse basert på det faktum at verdenen endrer seg (endringer er hendelser). Vi tror derimot ikke at Allah endrer seg. Vi tror at Han er En, endrer seg ikke og har ingen begynnelse.
