Vær som brødre, gjør forretninger som fremmede
Man burde alltid ha for vane å registrere og skrive ned en transaksjon av en gjeld eller et lån til å begynne med. Mange av oss er ekstremt uforsiktige med hensyn til dette, derfor overser vi dette viktige påbudet fra Koranen, særlig når transaksjonen er inngått mellom familemedlemmer og venner.
I det lengste verset i Koranen, kjent som Ayat al-Mudayana, sier Allah den Høyeste:
Dere som tror, når dere avtaler et lån for en viss periode, så skriv det ned. La en skribent skrive det for dere på rett vis. Ingen skribent må nekte å skrive, slik Allah har lært ham. Så la ham skrive (...) [Surat al-Baqarah, vers 282].
I tiden til Allahs sendebud (måtte Allah velsigne ham og gi ham fred) ble de fleste forretningsavtaler i verden inngått muntlig. Folk pleide å gjennomføre sine regelmessige transaksjoner uten å ty til skriftlige kontrakter eller dokumenter. I et slikt område anbefalte Koranen til å skrive ned transaksjonene basert på avbetaling, slik at denne kan tys til i tilfeller av feil eller nektelse for å betale. I en tid hvor det skrevne ord har tatt plassen til muntlig tale, kan man ikke ha noen unnskyldning for ikke å skrive ned lån og avbetalingstransaksjoner. Dette påbudet er riktignok ikke et forpliktende påbud (wujub), men snarere en anbefaling (istihbab). Men dens viktighet bør ikke undergraves, spesielt i en tid og alder med moralsk forfall. (Se Ma'arif al-Qur'an, 1/685 & Ahkam al-Qur'an av Abu Bakr al-Jassas, 2/205).
Når dette er sagt, er det ekstremt viktig å føre en oversikt over kredittbaserte transaksjoner. Uavhengig av hvor ubetydelig mengden er eller med hvem transaksjonen er inngått, bør man alltid ha for vane å skrive alle detaljene på en utvetydig måte. Folk vegrer seg noen ganger for å skrive fordi transaksjonen er med et familiemedlem eller en venn. Denne praksisen er feil, og den andre parten burde ikke bli fornærmet av en forespørsel fra långiveren om å skrive ned transaksjonen. Det er ikke snakk om å mistro den andre parten, det er heller bare en måte å forsikre seg fra å begå noen feil i fremtiden og å unngå mulig diskusjon og uenigheter.
Det er et klart faktum at de fleste pengerelaterte uenigheter forekommer mellom familiemedlemmer og nære venner. Den enkle grunnen bak dette er forsømmelsen som skjer når det gjelder å avklare forretningsavtalene mellom nært beslekte folk. Det har fortalt fra de tidlige lærde: «Forbli som brødre, men gjør forretninger som fremmede.» (Mufti Taqi Usmani har sitert dette til å være en hadith i sitt urdu verk Islahi Khutbat 9/82, jeg kunne imidlertid ikke klare å finne en kilde for det).
Man burde alltid behandle medmennesker med kjærlighet og høflighet, men forretningsavtaler må alltid forbli klare. Selv om en har til hensikt å ta et lån fra sine familiemedlemmer, bør en alltid skrive det klart ned og signere dokumentet. Hvis dette blir gjort så vil mange av våre uenigheter og problemer forsvinne, insha Allah.
