Hva er forskjellen mellom hadith og sunna?

^{©Nuh Ha Mim Keller 1995}

Ordet sunna har tre separate betydninger som ofte blir brukt om hverandre av muslimer når uttrykket forekommer i diskusjoner.

Den første betydningen av ordet sunna har sammenheng med Sharia lovene, hvor sunna er synonymt med ”mandub” eller anbefalt, som betyr noe man fortjener belønning for i det neste liv. Et eksempel på mandub er å bruke miswak for å rense ens tenner før bønnen, men det er ingen straff for ikke å gjøre det. I denne sammenheng kan det bli satt i kontrast til ”wajib ” eller obligatorisk, som betyr noe en er belønnet for å gjøre i det neste liv, som f. eks å utføre den foreskrevne bønnen, og fortjener straff i det neste livet for å unnlate å gjøre. Sunna er i denne betydning en lavere grad av ting Allah har pålagt oss, etterfulgt av wajib eller obligatorisk.

Den andre betydningen av sunna har sammenheng med identifiseringen av kildetekster, som når al-Kitab, dvs. Koranen, blir satt opp mot sunna, altså hadith. Her er sunna strengt tatt synonymt med hadith, og blir brukt til å skille ens bevis fra de i Koranen. En burde merke seg at dette er en helt annen betydning enn den ovennevnte av ordet sunna, selv om folk til tider forveksler de to, i god tro om at Koranen fastslår det obligatoriske, mens hadith fastslår kun det som er sunna eller anbefalt. Men faktisk er lover og regler av begge typer å finne både i Koranen og i hadith.

Den tredje betydningen av sunna er Profetens (Allahs fred og velsignelser være med ham) eksempel, som innbefatter det han sa, gjorde, hans edle spirituelle tilstander samt hans godkjennelse av andres handlinger (enten gjennom tydelig bekreftelse, eller ved å tillate å bli gjort i hans tilstedeværelse uten å fordømme dem). Ikke minst inkluderer hans sunna det han hadde intensjon om å gjøre, men ikke fikk muligheten til, som f. eks å faste på den 9. Muharram (Tasua). I dette tilfellet betyr sunna simpelthen Profetens (Allahs fred og velsignelser være med ham) eksempel, og er ikke til å bli forvekslet med noen av de to betydningene nevnt over. Satt i kontrast til den første betydningen, inkluderer hans sunna eller eksempel (Allahs fred og velsignelser være med ham) ikke bare det som er anbefalt, men snarere hele shari’a, hele dets spekter av lover og regler, enten det obligatoriske (wajib), det anbefalte (sunna), det tillatte (mubah), det frarådde (makruh) eller det ulovlige (haram). Og satt i kontrast til den andre betydningen, er hans sunna eller eksempel (Allahs fred og velsignelser være med ham) bevart ikke bare i hadith, men først og fremst i Koranen, etter det Aisha (måtte Allah være til lags med henne) beretter i en hadith fra al-Bukhari: ”Hans karakter var Koranen”.

Forvirringen og feilslutningene i diskusjoner om sunna kunne lettere vært unngått dersom disse skillelinjene ble tatt i betraktning.