Er noen tanker syndige?

Spørsmål

Kan du være så snill og forklare hadithen om at syndige tanker ikke blir nedskrevet som synd, og tanker om å gjøre gode gjerninger som blir nedskrevet som gode handlinger?

Svar

Det er fortalt av Ibn Abbas (måtte Allah være fornøyd med dem) at Profeten (måtte Allah velsigne ham og gi ham fred) fortalte fra Allah den Høyeste at "Allah har sannelig skrevet det gode og det onde, og forklarte det. Så den som er tilbøyelig (hamm) til å gjøre en god gjerning, men ikke utfører det, skriver Allah det ned for som en komplett god gjerning. Og hvis han er tilbøyelig mot det og utfører det, skriver Allah det for ham som ti gode gjerninger til 700, til mange flere. Og den som er tilbøyelig til å gjøre en ond gjerning, men ikke utfører det, skriver Allah det ned for som en komplett god gjerning. Og hvis han er tilbøyelig til å gjøre en ond gjerning og utfører det, skriver Allah det for ham som én ond gjerning. [Sahih al-Bukhari 6010 & Sahih Muslim 187]

Tanker på nivået av kun overveielser blir ikke straffet, med mindre man snakker eller handler utifra dem, som er i hadithen i Sahih Muslim. Oppsummeringen av det de lærde har diskutert om dette, er at tankene av synd eller gode gjerninger som faller sjelen inn er av fem nivåer:

1. Hajis [innfallet], som er de ideene som kommer til en i begynnelsen som ikke produserer noen reaksjon i ens nafs.

2. Khatir [tanken], som er oppfatningen av innfallet som kommer til ens nafs.

3. Hadith al-nafs [overveielsen], som er usikkerheten ens nafs har om man skal gjøre noe eller ikke, og vurderingen av dette før det evt. tas et valg.

4. Hamm [tilbøyeligheten], som er at ens nafs heller mot en side etter å ha overveiet hva den skal gjøre.

5. `Azm [avgjørelsen], som er det man bestemmer seg for å gjøre.

Det er konsensus blant lærde om at kun innfall (hajis) ikke blir straffet fordi de ikke er blant ens handlinger. Når det gjelder tanker (khatir) og overveielser (hadith al-nafs), selv om man kunne unngått dem ved å forkaste innfallet (hajis) med en gang det forekom, blir man likevel ikke stilt til ansvar for dem pga de autentiske ahadithene om dem.

Når det gjelder tilbøyeligheten (hamm), har det blitt forklart i de autentiske ahadithene at det å helle mot en god gjerning medfører at en god gjerning blir nedskrevet for en, mens hvis man kun heller mot en ond gjerning, blir ikke noen ond gjerning nedskrevet. Man får derimot en god gjerning for å ikke utføre det.

Når det gjelder avgjørelsen (`azm), holder de sannferdige lærde at man blir stilt til ansvar for det. Det er nevnt i al-Bazzaziyya: "Hvis man heller mot å gjøre en synd, er ikke det syndig, medmindre man bestemte seg for å utføre det. Hvis man bestemmer seg for det, synder man, men ikke (den komplette) synden av selve handlingen."

Dette er hentet og tilpasset fra ibn Nujaym sin al-Ashbah wa al-Nadha’ir, og er i tråd med det ibn Hajar al-Asqalani har skrevet i sin Fath al-Bari i kommentaren om hadithen av Ibn Abbas sitert øverst. Han skrev at dette var synspunktet til imam Baqillani og at Qadi Iyad har konstatert at dette var synspunktet til majoriteten av de tidlige muslimene og blant de lærde. Denne inndelingen er relevant for klassifiseringen av handlinger og deres kjennelser, fordi det definerer grensene for hva som anses som tanker og hva som bedømmes på Dommedag.